Slik metter vi magen i El Barío

Annet klima gir andre frukter. Her i El Salvador er bønner en viktig del av kostholdet. Frijoles kalles de, frijoles cocidos –kokte bønner, frijoles fritos –stekte, kokte bønner som er mer eller mindre stuet, frijoles con queso –bønner med ost. Osten er enten seco –tørr og syrlig og hard eller fresco –fersk, myk, salt og frisk. Oftest spiser de brune bønner, mens grønne eller svarte serveres sjeldnere. De grønne bønnene varmes også med andre grønnsaker, f.eks whiskil –en grønn pæreformet grønnsak med stort vanninnhold, eller med ejote –grønne, lange bønner. Noen ganger får jeg hvite bønner i tomatsaus. Brune bønner m/ løk og ris kalles casamiento og er svært vanlig.

De berømte tortillas er i El Salvador 12-14 cm i diameter of 7-11 mm tykke. Tørket, oppbløtt mais, enten kald eller varm, kvernes til en masse. Tortillas kan også lages av maisillo som er et kornslag med små, runde korn.

Uansett om massen er av mais elle maisillo må den eltes. Mais er mest vanlig her, men maisillo er mer hardfør og trenger ikke gjødsling. En passe neve av massen klaskes til en rund klump mellom fuktige hender og deretter flates tortillaen til ved å holde venstre neve med håndflaten opp og fingrene bøyde og samlet under og den høyre hånden brukes ovenfra for å støtte den tilblivende tortilla. Pekefingeren på høyre klapper på sidekanten og klemmer til kanten sammen med høyre tommel og langfinger slik at den ikke sprekker opp rundt. Til slutt legges tortillaen på venstre håndflate, klappes med den høyre så den blir flatere og samtidig roterer den i håndflaten slik at hver sektor av tortillaen blir like flat og tortillaen blir helt rund.

Tortillas brukes som kniv og gaffel til alle de 3 måltidene kl.7.00, 12.30 og 18.30. Til frokost kan man ofte få platanos fritos eller platanos acedos. Det er en spesiell type banan forskjellig fra den vi er vant til, som egner seg til steking, grilling eller koking –hvis magen skulle være i ulage.

De spiser også ganske mye egg. Huevos revueltos er eggerøre, noen ganger med tomat eller løk i. Huevo estrellada, eller Stjerneegg, er et egg som mer eller mindre friteres og har bløt plomme. Kokt egg spises også, gjerne i salat.

Hønene og kyllingene som tripper rundt, bidrar ikke bare med egg til matfatet. De spises også. Det er det mest vanlige kjøttet. Kylling tilberedes ofte i suppe sammen med poteter, gulrøtter, løk, whiskil og ris. Rissupper spises også uten kjøtt, og det hender det er ajote eller pipian oppi. Ajote er en type gresskar som er grønt og mindre enn de store oransje. Pipian er også en type gresskar, som squash, men litt mindre. En annen type suppe er linsesuppe, eller sopita de lentajes. Noen av oss har også fått kjøttsuppe.

Mer eksotisk kjøtt kan også havne på fat; stekt iguana – øgle som serveres med øgleegg. De kokes og etter at hinnen utenpå er fjernet kan det gule inni spises. Det smaker litt mer enn hønseegg, sier Bitte. Eller man kan få en mektig suppe med jutes – en slags snegle som lever i mudderet i elva. Den ferske fisken i landsbyen kommer fra innsjøen Suchitlan, som ligger en times gange unna. Fisken serveres enten fersk i suppe med chili, sitron og ris, eller stekt i panne og saltet grundig. Langfredag ble fiskefileter dekket med eggeblanding og stekt i panne og deretter varmet i tomatsaus med bønnestengler.

En av de større og vanlige fiskene heter tilapa. For hobbybilogen: andre fisker i innsjøen er bagre, mojana, guapote, hulin, carpochino (karpe?) og platiada.

Saltskåla settes fram på bordet, titt og ofte. Salt i maten binder væske i kroppen. Salt til papas cocidas eller papas fritas – kokte og stekte poteter, salt til advokado og til agurk og tomat og reddiker og oppstrimlet kål.

Finstrimlet kål og litt gulrøtter i eddik m/chili er et fast tilbehør til en typisk salvadoransk matratt: pupusas. Pupusas er laget av maismasse eller noen ganger av rismel – som gjør massen lettere enn tortillas. Pupusas fylles med enten 1) bønner og ost, 2) chicharon – kjøttblanding, 3) fersk ost med hvitløk, 4) ajote, eller med noe annet godt. Pupusas stekes på samme måte som tortillas og i tillegg til kålblandingen heller man på tomatsaus som er hjemmelaget av kokte, opphakkede tomater og løk.

En annen spesialitet er tamales. Det finnes to typer en er laget av elote, som også er fra maisplanter, men plukket da den er grønn og myk. Den andre er av mails. Massen er ganske tung og tilsettes chili og kjøtt eller bønner og grønnsaker, pakkes inn i store blader fra banantrær eller grønn maisplante, knytes og kokes i vann.

Til drikke om morgenen kan man få kaffe, eller varm melk med kaffepulver eller atoll – en drikk av maisillo ofte kokt opp med kanelstenger. De fleste får maiskaffe. Den lages av brent mais istedenfor brente kaffebønner.

Attåt er det en heldig gang pan dulce – søtbrød. De smaker litt som boller eller muffins eller har honning eller fersk ost i deigen. Slike ostekaker kalles quesadillas. Som påskegodt ble det laget torreja, kake stekt i egg og varmet i honning til den ble hvalveis gjennomdynket, klissete og god. Noen små frukter – jocotes, kokt i honning med kanel – det er tradisjonelt påskesnadder. Jocote er en syrlig, 3 cm lang frukt med mangolignende kjøtt og en ganske stor stein. På trærne omkring henger også sitroner eller guyaba-guava, en litt søtere frukt uten stein. Ute i skogen finnes guineos – bananer og både sure, grønne og søte, gule mangoer. Nå venter vi på at de skal bli modne. Imens kan vi gå å hente caragua, en veldig søt og kraftig frukt som det lages drikke av, mot jernmangel, eller coyoles – nøtter med en kokossmakende kjerne som vokser på små palmer med torner. De stikker vondt, men er uansett verdt det.

-Anne-